Uddrag:
USA innfører en generell tollsats for all import på 10 prosent med virkning fra 5.
april. Import fra land der USA har et tydelig handelsunderskudd vil får høyere tollsatser
og er vurdert individuelt. Disse økningene vil gjelde fra 9. april og gjelde inntil USA
vurderer trusselen fra handelsunderskuddet som løst eller eliminert. Presidentordren
inneholder også muligheter for presidenten til å øke satsene ytterligere dersom de møtes
med mottiltak. Noen varer vil ikke få økt toll. Det gjelder blant annet energivarer og varer
som USA selv ikke produserer, gullbarrer, stål og aluminium og bildeler som allerede er
underlagt toll, kobber, farmasøytiske produkter, halvledere og tømmer. De fleste
unntakene er for å hindre toll på allerede tollbelagte varer.
Det er store variasjoner i tollsatsene mot de enkelte land. For Kina settes satsen til
34 prosent, for EU 20 prosent og for Norge 16 prosent. Lesotho får den høyeste satsen:
50 prosent. De økte satsene begrunnes blant annet med at andre land har hatt høye
eller høyere tollsatser som rammer amerikansk eksport, brutt opphavsrett og produsert
kopivarer, hindret amerikansk eksport gjennom ulike former for reguleringer og holdt
nede innenlandsk forbruk for å styrke egen konkurranseevne på USAs bekostning.
I våre anslag for amerikanske økonomi la vi til grunn at økte tollsatser vil gi høyere
inflasjon og i noen grad dempe veksten. Det kan nå se ut til at utslagene blir enda større
enn vi anslo. Antakelig må forslagene om særskilte økninger mot enkeltland ses på som
et forhandlingsutspill. Hvilke satser som blir realisert avhenger derfor i hvilken grad
utspillet blir møtt med forhandlingsvilje eller med bastante mottiltak. Norsk eksport til
USA blir rammet av satsøkningene, men det er foreløpig uklart hvor mye av eksporten
som faller inn under unntakene.
Økningen i USAs tollsatser på import markerer et veiskille i internasjonal
handelspolitikk. Det er imidlertid verdt å merke seg at de foregående tiårene ikke har
vært en stabil likevekt, i alle fall ikke for USA. Store, langvarige handelsunderskudd har
bidratt til å løfte amerikansk forbruk ut over det amerikanerne selv har ressurser til å
produsere. Motstykket er økt amerikansk gjeld til andre land og tap av strategisk viktige
næringer.
Over tid vil ubalansen i handelen kunne bli rettet opp gjennom endringer i
valutakursene. For USAs del har dollarens status som verdens reservevaluta og
oppgjørsvaluta, bidratt til å hindre en svekkelse av dollaren. I tillegg har noen land, særlig
Kina, hatt kapitalkontroller, reguleringer og mål om å tiltrekke seg industri slik at USAs
handelsunderskudd består. Med en slik utvikling er det vanskelig å tro at USA ville føre
videre sin liberale handelspolitikk. Om omlegging til høye tollsatser er et godt svar på
utfordringene for USA, gjenstår derimot å se.
Det amerikanske aksjemarkedet stengte i det nye tollsatser ble annonsert. Ved
stengetid var S&P 500 opp med 0,7 prosent. I Europa endte det fleste aksjebørsene noe
ned, med Stoxx 600 ned 0,5 prosent. I Asia i dag er børsindeksene i Japan og Hong
Kong ned 2-3 prosent og futuresmarkedene indikerer et tilsvarende fall når det
amerikanske markedet åpner. I forkant av annonseringen hadde dollaren svekket seg
mot euro til en EURUSD-kurs rundt 1,085, men svekket seg videre gjennom natten til
1,095 i dag tidlig. Kronen har svekket seg med 7-8 øre mot euro siden i går ettermiddag,
men styrket seg litt mot dollar. Amerikansk tiårs statsrente har falt 15bp siden forrige
slutt.
